Den levende verden

(fra kap. 5A: Designet biosfære? i 'Guds bøddel'; John Lennox)

Vi har sett at kosmos er fysisk finjustert og rasjonelt forståelig. Det kan få mange av oss til å tro at jorden ble designet med tanke på mennesker. Vi skal nå se på den levende verden, og spør om biologien bekrefter dette inntrykket. Ved første inntrykk gir den inntrykk av det. I sitt Royal Institution Christmas-foredrag uttaler Richard Dawkins følgende: 'Levende objekter.. ser designet ut, de ser i overveldende grad ut som de er designet.'

Bilde 1. Design-argumentet er gammelt

Den levende verden har vært en kilde til undring i tusenvis av år, fra store tenkere i antikken til den moderne tids biologer. Og jo mer vitenskapen avdekker, jo mer vokser undringen. Hvem kan unngå å bli overrasket av brevduens evne til å finne hjem, fuglenes trekkinstinkt -her, flaggermusen og hvalens ekkolokaliserings-system, blodtrykkskontrollen i hjernen på en giraff etc. Den levende verden er simpelthen fylt med mekanismer som er ufattelig kompliserte -her.

Det er ingen tvil om at naturen 'gir inntrykk av' å være designet. Men Richard Dawkins definerer biologi som 'studiet av kompliserte ting der gir inntrykk av å være designet'. Francis Crick sier 'biologer bør hele tiden holde det klart for seg at de de ser ikke er blitt designet, men et resultat av en evolusjonsprosess' (2). Slike utsagn framprovoserer utsagnet: Når det kommer til stykket, er det vel slik at hvis noe ligner en and, går som en and, kvakker som en and, hvorfor så ikke kalle det en and? Hvorfor er ikke disse forskerne parat til å dra den innlysende konklusjon og si like ut at levende ting ser ut til å være designet, nettopp fordi de er det?

Det de selv svarer er at forekomsten av design er illusorisk. Etter deres oppfatning involverer ikke de evolusjonære prosesser noen form for intelligent input, som får dem i stand til å frembringe kompleksiteten vi ser i universet. Daniel Dennet uttrykker det på denne måte i Darwins Dangerous Idea: 'Darwin tilbød en skeptisk verden .. en modell for hvordan man kan skape Design av Kaos, uten hjelp fra en høyere Tanke.' Det skal da i følge ham forstås slik at i stedet for at materien i universet ble skapt av en Tanke, ble alle tanker i universet skapt av materien. De er 'ikke annet enn' resultatet av en blind formålsløs prosess. Dennet beskriver likevel dette som en idé, ikke som en vitenskapelig oppdagelse.

Bilde 2. Modell av ATP-(energi)motoren

Richard Dawkins trekker fram et bilde om 'den blinde urmaker': Den eneste urmaker som opptrer i naturen, er fysikkens blinde krefter, selv om de brukes på en meget spesiell måte. Den naturlige seleksjon er uten mening og mål, og legger ikke planer for fremtiden. Dawkins hevder at det ikke er bruk for annet enn de fysiske lover, -mer om det under. Det gjør han da i motstrid med naturforskeren og teologen W. Paley fra det 18. århundre, som er velkjent for sin urmaker-metafor. Den går i korthet ut på at om en ute på tur i naturen finner et ur liggende, så vil man naturlig tenke at noen har konstruert dette uret-det er ikke blitt til ved tilfeldighet/av seg selv. Paley skrev: "Enhver manifestasjon av design som vi har funnet i uret, finnes også i naturens verker; med den forskjell at vi i naturen finer ennå større og flere oppfinnelser, og det i en slik grad at det overstiger alt vi kan regne ut. (6) Nå har det lenge vært kritiske røster mot relevansen av dette i forhold til levende organismer i naturen. De formerer seg i følge forplantningslover, og kan ikke beskrives som tekniske konstruksjoner. Essensen i Paleys argument er at hvis kompleksiteten av et ur og dets innlysende design, med et bestemt formål for øye, forutsetter eksistensen av en urmaker -hvor mye mer forutsetter ikke da eksistensen av en langt mer komplisert biologisk mekanisme, som f.eks. den menneskelige hjerne, krav på at det eksisterer en intelligent, guddommelig urmaker. Design krever en designer. Designeren må ha hatt personlige egenskaper, og denne personen må være Gud. (7) Det kan tilføyes at designargumentet også har en forhistorie. Cicero (106-43 f.Kr) trakk paralleller fra sine opplevelser med intelligent designede maskiner til planters og stjerners regelmessige bevegelser (5).

I følge St. Jay Gould var Paley den intellektuelle helt i Darwins unge dager. (8) Darwin selv skrev at Paleys arbeid "beredte meg like så stor glede som Euklid.. Mitt omhyggelige studium av disse verker, .., var den eneste del av pensum jeg hadde nytte av i dannelsen av mitt sinn, -følte jeg dengang og gjør det stadig..." Men dette skulle bli annerledes. Darwin peker i sin selvbiografi på det han senere skulle finne vanskelig: "det gamle argument om design i naturen, som vi har det fra Paley, det holder ikke lenger, nå som vi har oppdaget loven om naturlig seleksjon.." (9) Paley er også blitt kritisert for mangel på kritisk sans og utopisme, f.eks. at han unnlater å ta hensyn til naturens smerte, lidelse og brutalitet. Men Jay Gould tar igjen Paley i forsvar: "Paley kan ikke avvises som en utopisk perfeksjonist. Han slår uttrykkelig fast at vi ikke kan bruke perfeksjon som et kriterium på godt design, eller som nødvendig kjennetegn på det guddommelige i et håndverk. (12) Han refererer da til Paleys utsagn: "Det er ikke nødvendig at en maskin er perfekt for å vise hvilket design den ble skapt med; ennå mindre hvor spørsmålet kun står om den overhode er skapt med et design." (13)

Paleys 'Naturlige teologi' ble også utsatt for kritikk fra en tungvektsteolog i samtiden: John H. Newman: "Fysisk teologi kan, i sakens natur, ikke fortelle oss et sant ord om kristendom. Den kan ikke engang kalles kristen i egentlig forstand.." (14) Det første punktet kunne Paley godt ha sagt seg enig i. For i sitt verk på drøyt 500 sider, er det først på s. 529 kristendom nevnes. Paley er ganske klar over de begrensninger som ligger i hans ærend. Han hevder ikke han kan fastlegge kristendommens doktriner "på en ordentlig måte .. ut fra hva man kan lese i naturen". Han synes å være tilfreds med at naturlig teologi i beste fall kan stille bevis for Guds eksistens, og at den i sterkt begrenset omfang kan uttale seg om hans egenskaper (sml. Rom1v20), f.eks. hans makt. Det er klart at Paley så dette som et forberedende skritt på veien mot en antagelse av den sanne kristendom, men bestemt ikke som noen erstatning for den. I sin konklusjon skriver han: ".. Et ytterligere skritt må så være å vite at blant de usynlige ting i naturen, må være en Intelligens som er involvert i deres opprinnelse; se: pre-evangelisering. Når den naturlige teologi har forsikret oss om disse poeng, kan vi trygt overlate til (den bibelske) Åpenbaring å opplyse oss om de mange og nærmere detaljer som vår forskning ikke kan nå fram til. Dermed kan vi også respektere dette Vesens natur som den opprinnelige årsak til alle ting, og hans karakter .. som en moralsk retningsgiver.. Den sanne teist vil være den første til lytte til enhver troverdig kommunikasjon av guddommelig viten. Intet av det han har lært fra den naturlige teologi, vil forminske hans ønske om å motta den med ydmykhet og takknemlighet. Han lengter etter lyset.

Så hvorfor finner Newman at Paleys argument 'stemmer sinnet mot' kristendommen? Han begrunner det slik: "..fordi den naturlige teologi kun taler om lover, og ikke går inn på tanken om at de kan suspenderes, i form av undere som er essensen i [den bibelske] Åpenbaring. Således kan lett den Gud som den fysiske/naturlige teologi tegner, meget lett bli en avgud, for han fremtrer i det induktive sinn i skikkelse av en fastlåst utrustning, så fremragende, så dyktig, så godgjørende at når man har stirret lenge nok på dette bilde, vil man synes det er for vakkert å slå i stykker.. denne konklusjonen vil være første skritt på veien mot å trekke forestillingen om Gud ytterligere ned og identifisere ham med hans verk. Et vesen av makt, visdom, godhet og intet annet er faktisk ikke mye forskjellig fra panteistens Gud." Men Paley har ingensteds sagt at nevnte egenskaper skulle være Guds eneste, bare at de er de eneste som kan utledes av naturen. Paley var ikke det spor redd for å stille spørsmål som lå utenfor den naturlige teologis rekkevidde. Han hadde allerede i 1794 utgitt sin bok 'Evidences of Christianity' (18) Dette verk inneholder detaljerte argumenter til støtte for de undre evangeliene beretter om, og mot David Humes skeptiske synspunkter. Derfor er det vanskelig å se at Newmanns frykt skulle være berettiget, i det minste i forhold til Paley selv. En kunne forledes til å tro at en viss rivalisering er smittet over fra den tradisjonelle kapproings-konkurransen mellom Newmans Oxford (romersk-katolsk) og Paleys Cambridge (protestantisk).

Bilde 3. Maskinkode stammer fra en ekstern kilde

En filosof som Bertrand Russel, som ikke akkurat er kjent for å støtte teisme, har innrømmet at design-argumentet har en viss logisk vekt: " Dette argument har lydt at når vi undersøker den kjente verden, finner vi ting som ikke plausibelt kan forklares som produkter av blinde naturkrefter, men med mye større rimelighet må kunne betraktes som tegn på et hensiktsmessig formål. Dette argument holder seg innen det formelt logiske, dets premisser er empiriske og den konklusjon når man fram til, om man benytter standard prinsipper for logisk følgeslutning. Spørsmålet om det kan tas alvorlig eller ikke, henger derfor ikke på generelle metafysiske overveielser, men på forholdsvis spesifikke." (19,20)

Bilde 4. Kan gi maskin-assosiasjoner (bakterie-flagell)

Før vi helt forlater Paley skal vi kommentere den hyppige påstand at det er David Humes tidligere angrep mot designargumenter (21), som virkelig smadrer Paleys argumentasjon. Et element i angrepet var påstanden om at slike argument tenderer til å bruke analogier som ikke holder mål. (22) Men kanskje er det likevel for tidlig å konkludere at dette argument er 'siste spiker' i Paleys kiste. Filosofen Elliott Sober har påpekt at "selv om Humes kritikk er fatal hvis designargumentet er et analogiargument, ser jeg ingen grunn til at designargumentet absolutt skal fortolkes på det viset. Paleys argument om organismer holder seg, uansett om uret og organismer er ensartet eller ikke. Poenget med uret er å vise leseren at argumentet om organismer ikke kan avvises." (24) Paleys argument holder som selvstendig argument, og siden Paleys tid er det oppdaget mange systemer i levende organismer, som betegnelsen molekylære maskiner er helt relevante for. Blant slike biologiske maskiner finner vi biologiske ur, som er ansvarlige for en vital biologisk tidtagning i den levende celle. Disse er langt mer avanserte enn uret Paley bruker i sin illustrasjon. Det er faktisk slik at termen 'maskinspråk' brukes alle steder i den banebrytende molekylærbiologi.

Hume har også fremført at om vi skal kunne slutte oss til at vår verden er designet, er vi nødt til å ha observert andre verdener, både designede og ikke-designede, så vi kan sammenligne dem. Men Sober påpeker igjen at den innvendingen oppløser seg selv i det øyeblikk vi beveger oss fra en induktiv modell med prøvetagning, til en modell der sannsynligheter vurderes: "En behøver ikke å observere prosesser som er framkommet ved Intelligent Design eller de rene tilfeldigheter i forskjellige verdener, for å holde fast i at de to hypoteser gir forskjellige sannsynlighetsutfall på vår observasjon." Dette poenget er viktig i forbindelse med engangs-forekomster, da vi ikke alltid kan gjenta observasjoner eller eksperimenter. Vi kan ikke repetere Big Bang, livets opprinnelse, eller livets og universets historie. Om vi fulgte Hume, kunne vi ikke uttale oss om slike ting overhodet (faktisk ingen historiske hendelser, da de ikke kan repeteres). Men det finnes velkjente metoder for historikerne, såkalt abduktive metoder: slutning til den beste forklaring. Humes argument berører ikke en slik metode: Et argument som forklarer en gitt effekt, er alltid bedre enn en som ikke gjør det.  

Bilde 5: Start av svangerskap-innebygd timer (gastrulasjon)

Men det har vært en retorikk i vitenskapssammenheng, at hver gang ordet design nevnes, fremmaner det for noen en kraftfull analogi til urverk, der designbegrepet blir forbundet med Newtons urverks-univers. Teologer (som f.eks. Newman), kunne lett få den oppfatning at Gud har trukket universet opp som et urverk, og så trukket seg tilbake fra det (deisme). Nå som vi vet at universet inneholder en menge biologiske ur, innebærer det at den slags design-argumenter likevel ikke kan avvises så lett. Men det ville være en feiltakelse å benytte dem i reduksjonistisk sammenheng, så en får inntrykk av at universet ikke er annet enn (Guds) urverk. (27) For å unngå villedende assosiasjoner kan det likevel være bedre å bruke argument om at vi har med intelligent opprinnelse å gjøre, enn design-argument. Noen av oss bruker Intelligent design (ID). Hvor står så den naturlige teologi seg i dag, to århundrer etter William Paley? I følge John Polkinhorne "lever den og har det godt, for den har lært av tidligere erfaringer og legger nå vekt på innsikt i stedet for hva som måtte være tvingende logiske følgeslutninger. Den er således i stand til å leve i et vennskapelig forhold til naturvitenskapen, basert på komplementaritet snarere enn rivalisering." (28).

Utelukker evolusjonen behovet for en skaper?

Vårt hovedemne er den utbredte konfliktpåstand at evolusjonen eliminerer behovet for en Skaper. Her vil ofte livssyn bestemme svaret. En materialist eller naturalist vil ikke ha noe valg: Om materie og energi er alt som finnes, må det være iboende krefter i materien som etter hvert som tiden langsomt går, gir liv og utvikling. Dette er da også alle naturalisters oppfatning ut fra darwinismen. De hevder at etter Darwin er det ikke lenger plass til noe overnaturlig. I følge enkelte ville Darwins doktrine om evolusjonen "fjerne den siste rest av ortodoks kristendom fra alle tenkende mennesker" (30).

Den oppfatning at ateisme skulle være den logiske konsekvens av evolusjonsteorien finner en ikke bare i populærvitenskapen, men også i lærebøker for universitetet. F.eks: "Frykten for at darwinismen var et forsøk på å fortrenge Gud fra skapelsen, var dermed berettiget. På spørsmålet om det finnes et guddommelig formål for menneskets skapelse, må evolusjonsteoriens svar være Nei! I følge evolusjonsteorien er naturlig seleksjon som er skyld i de tilpasninger som er gjort for arter og av mennesket, ikke et design."(32) Douglas Futyama erklærer seg enig: "Ved å koble å koble ikke-styrt, formålsløs variasjon til den naturlige seleksjons blinde og formålsløse prosess, har Darwin gjort teleologiske eller åndelige forklaringer på livets prosesser overflødige.. (33). Det er derfor neppe overraskende at det finnes en utbredt oppfatning av at evolusjonsteorien har feid Gud av banen, som unødig og irrelevant, ja likefram forstyrrende. Filosofen Roger Scruton kan utgjøre et typisk eksempel: "Jeg tenker vitenskapelig. Jeg kan ikke bare se bort fra evidensen for darwinismen -den forekommer meg å være åpenlyst sann." (34)

Darwins teori om evolusjon var et avgjørende element i oppbygningen av plattformen for den mekanisme og materialisme som har båret det meste av vestlig tenkning, kort sagt for en stor del av naturvitenskapen. Det har den gjort sammen med Marx sin materialistiske historie og samfunnsteori og Freuds forklaringer på menneskelig atferd ut fra påvirkninger som vi har veldig lite kontroll over. Om en slik mener at blinde, ikke-styrte evolusjonistiske krefter ikke bare styrer det hele, men også har stått for det hele - så dukker det opp mange filosofiske problemer. Hvis livet er resultat av en rent naturalistisk proses, hva så med menneskets moral? Er den likeledes resultat av en evolusjonsprosess? I så fall: hvilken betydning har våre begreper om rett og urett, rettferdighet og sannhet? I følge William Provine strekker evolusjonsbiologenes destruktive antakelser seg langt ut over hva de alminnelige religioner har av forutsetninger. Hos langt de fleste mennesker i verden er det en dypere og mer utbredt tro på der er ikke-mekanistisk organisert design eller krefter, som på en eller annen måte er ansvarlig for synlig orden i fysiske univers, biologiske organismer eller menneskelig moral. (35) Daniel Dennet mener at vi ennå ikke riktig har tatt konsekvensen av evolusjonen, fordi den skjærer dypere inn i våre mest fundamentale overbevisninger enn mange av dens sofistikerte apologeter ennå har innrømmet -endog overfor seg selv(36). Naturlig nok hever naturalisten Dawkins at vi må velge mellom Gud og evolusjon. Da alt kan forklares ved evolusjonen, trengs det ingen Skaper. For ham er den logiske konsekvens av evolusjon ateisme (37). Vi nevner dette for å gå påstanden nærmere etter i sømmene.

Bilde 6.Ateisme -et trossystem

Svaret på det vil avhenge av om følgende to påstander er gyldige samtidig:
1. Biologisk evolusjon er uforenelig med eksistensen av en Skaper.
2. Biologisk evolusjon er forklaringen på eksistensen av alle livet former for kompleksitet.

Mange tror dette er to utsagn som det knapt er verdt å diskutere sannhetsgehalten i. Det første da ut fra deres livssyn, og det andre mener de er vitenskapelig 'bevist'. Så er det likevel to irriterende kjennsgjerninger som tilsier at virkeligheten ikke er fullt så enkel. For det første er det mange, også forskere innenfor biologiske vitenskaper, som benekter den første påstanden og aksepterer den andre påstanden . Til den andre påstanden, og det er mer kontroversielt, så stilles det stadig flere vitenskapelige spørsmål knyttet til emnet, om presis hvilken status den andre påstanden har. Vi skal betrakte de to påstandene fra litt ulike vinkler.

Bilde 7. I hvilken grad står Gud bak evolusjon?

Forestillingen om at Gud og evolusjonen må brukes som alternativer som gjensidig utelukker hverandre, innebærer at de to skulle tilhøre samme forklaringskategori. Men det trenger de ikke gjøre. Evolusjonen foregir å være en biologisk mekanisme, mens de som tror på Gud betrakter ham som en personlig agent, der bl.a. designer og skaper mekanismer. Eksistensen av en mekanisme er ikke et argument for at den som har designet gjeldende mekanisme ikke skulle eksistere.
Siden R. Dawkins er blitt en slags symbolsk talsmann for ateismen, la oss igjen se på hans beskrivelse av 'evolusjonens blinde urmaker': -den eneste urmaker som opptrer i naturen, er fysikkens blinde krefter.. Den naturlige seleksjon har ikke noe formål for øye. Hvis den kan sies å spille en rolle i naturen, er det alene som 'blind urmaker' (henspilles her på Paleys 'urmakerbilde'). Her stilles egentlig opp fem påstander, som vi skal vurdere, to om fysikken og tre om naturlig seleksjon:
1. Fysikkens krefter er naturens eneste 'urmaker'
2. Fysikkens krefter er blinde.
3. Den naturlige seleksjon er en blind automatisk prosess uten noe formål for øye
4. Naturlig seleksjon er forklaringen på alle former for liv som eksisterer 
5. Naturlig seleksjon er forklaringen på at alle livsformer ser ut som de gjør

Bilde 8. Richard Dawkins har sagt mye..

Nå skal vi huske at 'naturlige seleksjon' her er forkortet uttrykk for neodarwinistiske syntese av mutasjon, genetisk drift og naturlige utvalg. Om vi skal se på påstandene samlet, er det første som slår oss at de beveger seg langt utover det Darwin kunne stå inne for. For påstand 1 er at naturlige seleksjon kan reduseres til et spørsmål om fysikk. Det sa aldri Darwin noe om. Naturlige seleksjon går nemlig ut fra at livet allerede eksisterer, eller i det minste finnes et system som er selvreplikerende. Vi skal ta den viktige overgangen mellom ikke-levende og levende opp senere.
For det andre tildeler Dawkins fysikkens krefter skapende kraft og personifiserer dem. Dette bildet er kun retorikk hos Dawkins. Den forener en ellers udokumentert tese med en falsk troverdighet. Vi er nemlig mer tilbøyelige til å utstyre en person med kreative evner enn en upersonlig kraft. Dessuten er Dawkins personifiserte krefter blinde. Men hva innebærer det?

Bilde 9. I hvilken grad kan levende organismer reduseres til sine deler?

Fortsetter her.

Referanser

2. 'Lessons from Biology', Natural History, vol. 97, 1988, s.36

5. The Nature of the Gods, Penguin, London, 1972, s.163

6. Natural Theology of the Existence and Attributes of the Deity, 18.utg.rev, Edinburgh

7. op. cit. s.473

8. The Structure of Evoutionary Theology, Cambridge MA, Harvard University Press, 2002, s.230

9. Nora Barlow red. The autobiography of Charles Darwin, 1809-1882, med opprinnelige utelatelser gjenopprettet, New York, W.W.Norton, 1969, s.87

12. Gould, op. cit. s.266

13. Paley, op.cit. s.5

14. The Idea of a University London, Longman's Green, 1907, s.454

18. Paleys Evidences of Christianity var obligatorisk stoff til opptaksprøven på universitetet i Cambridge inntil det 20.århundre. Det viser i følge St. Jay Gould at Paley ikke kan avskrives som en intellektuell klodrian (Gould s.265). Paley hadde studert matematikk på Cambridge, og var den første til å bemerke at Newtons tyngdelov var særlig holdbar på grunn av formuleringen om at to legemer tiltrekkes av hverandre med en kraft omvendt proporsjonal av (kvadratet av) avstanden mellom dem.

19. Russel noterer seg også de begrensninger design-argumentet har i å kunne beskrive hele speketeret av Guds egenskaper.

20. History of Westerne Philosophy s.570

22. David Hume, An Enquiry Concerning Human Understanding, 1748, red. J.C.Gaskin, Oxford, Oxford University Press 1998.

24. E.Sober, Philosophy of Biology, Boulder, Colorado, Westview Press, 1993, s.34

27. Det finnes mennesker som har den reduksjonistiske oppfarning at levende organismer ikke er noe annet enn maskiner. En kunne dermed tro at de ikke har noe å innvende mot den opprinnelig mekanistiske versjon av design-argumentet.

28. 'Where is Natural Theology today?" Science and Christian Belief 18 (2), 2006

30. The works of R. Ingersoll, Vol. II, Dresden, 1901, s.357

31. Evolution after Darwin, Sol Tax. red, Chicago University of Chicago Press, 1960

32. Evolution, 2.ed. Sudbury, Jones and bartlett, 1996, s.62

33. Evolutionary Biology, 2.ed, Sunderland MA, Sinauer 1986, s.3

34. The Times London, Des. 1997

35. Evolution and the Foundation of Ethics, MBL Sicence, Marine Biological Laboratory, Woods Hole, MS, (3) 1, s.25-29

38. Intelligent Design Creationism and its Critics, red. Pennock, MIT Press, ETC

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund